Chewed up and spitted out

Etter å ha jobbet mye med prosjektet Minneteppe de siste årene er jeg nå i ferd med å finne tilbake til eget arbeid på atelieret. Det har blitt mye reising og mange sterke møter de siste årene. Overgangen til å jobbe alene og konsentrert er ganske stor. Må kanskje finne litt tilbake til meg selv og hvem jeg er som kunstner. Det har vært veldig fint å jobbe med et prosjekt som er så mettet med mening og som betyr så mye, for så mange.
Det kan bli litt mye mening også. Nå har jeg hengt opp en lapp på atelieret: STOP MAKING SENSE! Et litt sent nyttårsløfte til meg selv (som jeg helt sikkert ikke klarer, men det er noe å strekke seg mot).

 
Avskjær og rester fra sammensyingen av Minneteppet har jeg tatt vare på i en stor pose (se bildet). Selv om det er helt oppstykkede, fragmentiske rester har jeg ikke klart å hive det. Det er en liten "masse" og inneholder i stor del rester etter plagg. Klær og eiendeler etter folk som har tatt livet av seg. Deltagerne har brukt det når de har sydd lappene sine. Jeg jobber nå med en serie arbeider hvor jeg monterer denne "reste-massen" på plater, slik at det blir tekstile, nonfigurative bilder (som det under).