Minneteppet er et nasjonalt minnesmerke utformet av selvmordsetterlatte: www.minneteppe.no
Jeg markerte verdensdagen med å besøke Hedmark.
Dagen begynte på Høyskolen i Elverum hvor jeg holdt foredrag for 130 studenter. Det var en veldig fin opplevelse.
Her er en kort presentasjon av foredraget:
Nå håper jeg å holde mange foredrag i tiden som kommer.
Bente Birkeland skrev om foredraget:
Verdensdagen for
selvmordsforebygging 10. september 2013 ble markert ved høyskolen i
Hedmark. Bachelorstudentene i sykepleie fikk denne dagen en
innføring i selvmordsforebyggende arbeid der Eline Medbøe gjennom sitt fordrag
tok opp temaer som etterlatteperspektivet, medmenneskelighet og aksept for egen
og andres psyke. Minneteppe og Elines egen historie skapte en unik ramme
rundt formidlingen av et vanskelig tema. Gjennom ord og bilder formidlet
Eline temaet på en engasjerende og levende måte som ble svært godt motatt av
studentene. Foredraget vil bidra til økt kompetanse for ulike yrkesgrupper i
møte med menneskelige utfordringer som psykiske lidelser, tap og sorg.
Bente Birkeland
Spesialrådgiver
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmord
Sykehuset Innlandet
På kvelden var jeg med på et arrangement i regi av LEVE-Hedmark i Hamar.
Der viste jeg 3 tepper og snakket om
prosjektet på et arrangement i regi av LEVE-Hedmark. Det var en mindre
gruppe mennesker og de fleste var selvmordsetterlatte. Fint å møte
LEVE-familien igjen. Det gjør alltid godt å møte andre etterlatte og
håper ikke det blir lenge til neste gang. Jeg hadde workshop i Hamar i
2010 og det var et hyggelig gjensyn med flere av deltagerne fra den
gangen.
Bjørg Busterud, leder i fylkeslaget har skrevet noen ord om kvelden:
Leve
Hedmark hadde besøk av Eline Medbøe i forbindelse med Verdensdagen for
sjølmordsforebygging 10.september 2013. Hun fortalte om sitt arbeid med
Minneteppet gjennom flere år hvor hun har reist rundt til ulike
fylkeslag og gitt etterlatte mulighet til å snakke om og være med og
lage et minne over sin(e) egne personlige tap. Eline var i vårt
fylkeslag i 2010.
I
tillegg til å snakke om prosessen rundt minneteppet, viste Eline fram
noen av teppene hun hadde med seg. Det var mange som ble berørte av
formidlingen denne kvelden. Det at Eline sjøl også er etterlatt gjorde
hele kvelden rørende. Det ga oss en ny innfallsport til hvordan det går
an å jobbe med egen sorg i samspill med andre etterlatte. Det ga
inspirasjon til å tenke at dette er en fin måte å få med barna våre på å
snakke om savn og sorg. Barn og unge liker ofte å gjøre noe
sammen, og et slikt prosjekt vil kunne bidra til å ordsette
opplevelser og minner som ellers kan være vanskelig å snakke om. Vi
anbefaler denne konstruktive form for sorg bearbeiding på det varmeste.